Skip to content

Begravelse og servering

15/01/2010

Da var begravelse og servering ferdig.

Det ble en stressende morgen, men jeg klarte å bli ferdig. Så dro jeg og søsteren til Druidegården for å gjøre i stand det som skulle før vi måtte opp på Jeløykirke. Veien opp var grei, selv om jeg ikke er spesielt glad i å gå i begravelser.

På parkeringsplassen skjønte vi med en gang at det var mye mennesker her.

Stod utenfor en liten stund, før vi gikk inn. Det hele gikk greit til jeg så kisten, alle blomstene på gulvet og en fullsatt kirke. Da stakk det i nesa. Klarte å få opp humøret på de to andre ved å drite meg ut, og da stoppen stikkinga ævv. De spanet rundt om hvor familien satt, og første jeg sa var; ”Jeg ser tante Bjørg.” Rart da mehe, hu ligger jo i kista! – Var første tanke som slo meg rett etterpå. Fin dag å si feil navn på.

Vi satte oss på høyre side(Red; Klarte riktig side for en gangs skyld!) og ventet på det hele. Starten på seremonien var en solist som sang ”Eg Ser” med Bjørn Eidsvåg. Da begynte tårene å renne. Neste salme gikk greit, men det sluttet helt når presten preka. Mye spesiell informasjon de gir! Noe uriktig, og ikke minst en del uvesentlig! Det å ta frem en sykdom hun hadde for 13 år siden og også ble frisk av som dødsårsak var for meg meget spesielt.

Det å ha med småbarn i en alder opp til 4 år synes jeg heller ikke spesielt om. Jeg vil anta at forståelse for hva som skjer er minimal, og ikke minst trenger ikke å presentere dem for døden på en slik måte! Første begravelsen jeg var i var i en alder av 10 år, og utbytte der var ikke spesielt stort.

Men stemningen var laber. Dog måtte smile litt igjen når magen til søsteren rumlet noe så inn i granskævven! Flere som ikke hadde tid til frokost=P

Resta gikk greit helt til slutten når de bar ut Tante Bjørg til Amazing Grace. Det var som å skru på vannkrana. Og når jeg snudde meg mot Lene skrudde jeg på hennes ævv. Rart med det egentlig, men hver gang en av oss setter i gang, så begynner den andre med en gang! Grei trøst egentlig.

Når likbilen kjørte gikk vi opp til bilen for å dra ned til Druidegården igjen og gjøre klar det siste. Lene er servitør på heltid, og selv har jeg fått forsøke meg på yrket etter to år på Hotell Refsnes Gods.

Familien kom, og vi hadde lagt ut alt av mat, og drikke. Men problemene dukket opp etter hvert. Det var ikke noe spesielt antall som de hadde invitert, men det var dekket opp til om lag 70 stk. Plutselig rant det inn med folk, og vi måtte brådekke opp til om lag 20-30 stk til! Det gikk jo greit for seg med stoler, men problem nr to dukket opp når det er bestikk kun til 80 personer. Da slår problemløserinstinktet inn, og  vi klarte på en eller annen måte å få bestikk og glass til alle mann.

Ble mye mat og kaker, og jeg fikk også hilst på den nye dama til onkelen min, hyggelig dame for øvrig=)

Timene raste av gårde, og i løpet av et blunk hadde det gått 4 og en halv time. Heldigvis jobber team Olsen forbanna godt, og servering, rydding og ikke minst oppvask gikk som en lek.

Jeg er ikke helt fan av slike omstendigheter, altså middag og sammenkomst etter begravelsen, men når det er å hjelpe til ved for eksempel å servere så synes jeg det hele går mye greiere. For da slipper jeg å forholde meg til middagssnakket, og snakk om døden.

Da har hun i hvert fall fått en verdig begravelse, og jeg ska husse henne som det glade vesenet som hu var. Kommer til å tenke på deg tante!

Vi har det bedre enn kongen:)

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: